Små barn, små gleder

I dag ska eg pao min aller første Brann-kamp nåkensinne! Åg eg gler meg!! VILT!! Mange vil nok kanskje himla litt me augedn øve detta, og tainka "Hallo!? E da mule å bli so engasjert berre pga ain fotballkamp??", men te dai vil eg berre sai: Ja,da E mule! Detta her e jentao so faktisk hadde me seg melding haimafrao før å fao fri frao skuln slek at ho kunne raisa pao kvalik-kampen mødlo Sogndal og Vålerenga i 2000. Da saie sitt. Fotballn ha eg vel mair elle mindre faott inn me morsmjelki (sjøl om mammao vel e dan so e minst intressert i fotball i familien..); da e vel omtrent uunngaoele å bli fotballintressert naor du vekse opp me fira eldre søsken og ain far so e ganske so fotballintressert. Og da faktum at eg sang supportersangen t Brann før eg kunne snakka raint burde vel vera ain paikepinn åm kest landet laog (vel å merka so kunne eg og RBK sin supportersang, men da vele eg å aoversjao). Åg no ska eg altso endele pao kamp, pao Stadion!! Ha jo sitt Brann i aksjon før, pao Fosshaugadn i goe gamle daga naor Sogndal va me i da goa selskap i toppdivisjonen, men e nåke hailt spesielt å sjao dai i ain haimakamp! Rett nok ha kje dai hatt verdens beste start pao aorets sesong (understatement of the year kanskje..), so da ain pao forhånd kanskje trudde kom te å bli ain toppkamp mødlo Brann og LSK, e faktisk helle aitt botnoppgjer! Men bryr da meg?! Nope,njet, nix! Eg håpa jo sjølsagt pao aitt fyrverkeri ao ain fotballkamp - og ha verkele trui pao at Brann ska klara å sikra seieren - men gaor da dårle so gaor da dårle. Eg ska no kosa meg likavel! Ain kan vel nestn saia at eg gleda meg so ain litn onge! Som sagt; små barn, små gleder! Heia Brann!