"Rosa sat so Martin could walk, Martin walked so Barack could run, Barack ran so we all can fly"

Ai litt klumsete aoverskrift kanskje, men pao ain dag so denna so passa dan rett og slett fabelaktigt bra! I dag ha nemle USA skreve historie med å ta i ed dan aller første afro-amerikanske presidentn, og med tanke pao dan fortidn USA ha - med rasediskriminering og segregering - so ha dai jammen naodd ain milepæl i dag. Som sikkert ganske mange andre rundt åmkring i verden so sat eg å følde me pao sjølve innsetjelsn, og eg ska innrømma at eg te åg me fekk litt gåsehud, sjøl åm eg sat i ain sofa i Bergen - laaangt vekke frao sentrum ao begivenhaitedn (åg egentle skulle bruka konsentrasjonen min pao nåken litteraturartikla so va litt øve jønosnittle turre...). Vegen ha våre ufattele lang, hailt frao Rosa Parks so nekta å gi opp bussetet sitt i Montgomery i 1955, via Martin Luther King Jr. sin velkjende "I have a dream"-tale i 1963 åg mange, mange flaire begivenhaite, hailt fram te i dag. Da amerikanska samfunnet e pao ingen maote "friskmeldt"; adle so ha litt kjennskap te dagens USA vait at rasehatet fortsatt eksistera. For eksempel so ha ain svart bilførar mykje større risiko før å bli stoppa ao politiet enn ain kvit bilførar, og seinast te presidentvalget no i 2008 va da demokrata so gav klar beskjed om at dei ikkje kom te å stemma demokratisk fordi dan demokratiske presidentkandidatn va afro-amerikansk. Men heldigvis ha dessa personadn ittekårt vårte aitt mindretal, og da e mykje ao grunnen te at Barack Obama i dag kunne stao pao Capitol Hill og avlegga president-eden. Mannen ha ufattle store forventninga knytt te seg, ikkje minst førdi han no ska prøva å retta opp både da aina åg andra itte 8 aor me Bush i sjefsstoln. USA trainge ain president so Obama, åg verden trainge ain amerikansk statsledar ao da kaliberet dar! Åg eg ha tru pao at viss nåken ska klara å fao USA pao rett kjøl igjen, so e da Barack H. Obama! Fingers crossed!