There's always next year.

I aor som i fjor ha da vårte kombinert 17.mai-fairing åg eksamenslesing pao meg. Siao dan første skule-eksamenen min gaor ao stabelen i måro - og dan realitetn plutsle slo inn me full tyngde i ista - so ha nok 17.mai-fairingen blitt litt amputert, og mesteparten ha dreia seg om panikklesing ao forelesingsnotata og dikttolkinga. Me Bergen i sol, buekorps, salutta, flagg, staute menn i bunad (før dai so ikkje ha skjønt da; menn i bunad e HOT!) - og ikkje minst jaordagens saier i MGP - so e da jo egentle ai skam å sitja inne å lesa, åg ikkje vera hailt me pao fairingen, men berre sånn stykkevis åg delt..men men, da kjemme vel ain ny sjanse te neste aor, so eg faor ta atte fairingen dao.

Sånn ha eg lett før å tainka åm mangt og mykje egentle. Da e so mykje ain kan tainka seg å rekka øve - som oftast rekke ain ikkje hallpartn, nåke so fort kan skuldast at ain e litt vela ambisiøs i ke ain ha løst å rekka øve, elle - da so veldig ofta gjelde før meg -at ain ikkje alltid e lika flink te å bruka tidn førnuftigt. Men da e likso ikkje so nåye åm ikkje me rekke alt i dag, me faor jo alltids ain ny sjanse sainare, te å faira 17.mai pao skikkle vis, elle ta dan ferieturn so ikkje blai denna sommarn helle, elle ke da no enn maotte vera me skulle ha jønoført, men alder rakk. Uttrykke "There's always next year" ha vel ikkje oppstaott utn grunn. Men av åg te so skjer ting so minna ain om at livet e skjørt, og at me vait so lite åm ke framtidn ha pao lur før åss. I aitt sånt perspektiv so innser ain at sjøl åm utsettelse kanskje e ain lett ting å ty te, so e da jedna ikkje alltid da luraste alternative.

Denna bloggposten, frao vaorlige åg 17.mai-pønta Bergen, bli difør ain oppfordring: Dagen i dag e verdt dobbelt so mykje so mårodagen, og da e kje hjelp i å vera so oppteken me alt mule at ain ikkje innser at livet e da so utspela seg her åg no - da e kje da so starta dan dagen ain e ferdig me eksamen, elle ha gjort ferdig utdannelsen elle ha bygd da perfekta huse elle ha faott dan perfekte jobben. So naor me no gaor sommarn i møte, so utnytt tidn te da fudla, i stan før å sova vekk sommarnatti åg tainka so so at da alltid kjemme ain ny sjanse ve ain sainare anledning. Eg e sovisst ikkje alltid dan so e flinkast te detta, åg eg e kje alltid dan so e flinkast te å ta mine aigne råd helle, men eg ha i allefall tainkt å bli flinkare te å gripa mulighaitedn so byr seg - ikkje berre i sommar, men før ittetidn åg. Da e kje hjelp i å sitja pao gjerdet åg sjao pao at livet gaor sin gang, da e åm å gjera å bli me pao turn! CARPE DIEM - og go 17.mai!