...jeg er ganske, nei veldig ubesluttsom! Dan reklamen kunne vårte laga før meg, da e eg sikker pao. Før eg e vinglete, åg e definitivt ikkje særle flinke te å ta bestemmelsa. Ha ain tendens te å trekkja pao skuldradn åg sai nåke sånt so atte "naiss,da e no samma da.." elle nåke i dan dur. Viss eg først ha bestemt meg før nåke, so staor eg soregel før da vale eg teke, men vegen fram te ain beslutning e kje alltid lika enkel. Sjao berre pao utdannelsn min før eksempel. Vait eg ke eg vil bli? Niks, egentle ikkje. Fagsamensetjingen min i utdannelsn solangt bere åg preg ao at eg e litt vinglete åg ikkje hailt vait ke eg vil. I tillegg te engelsken ha eg allmennlingvistiske fag, historie åg omsetjingsteori. Åg kommande skuleaor ser da ut so da bli fag innafør norsk åg tysk pao meg, før eg itte planen ska søka master i engelsk frao hausten 2009. Men ke ska eg no skriva dan masteren åm dao? You tell me. No kan eg jo tainka so so at datta ligge litt fram i tid, so eg ha no endele tid å tainka meg åm endao, men kjemme eg te å vera kommen nåke nærmare ain beslutning innen dan tid? Neppe. Trøstn faor vera at da ikkje e berre eg so e vinglete. I følge dai so ha graia pao detta, so e da å vera dårle te å bestemma seg nåke so ligge te vaor generasjon so eg kan jo alltids skulda pao da. Åg te grunn før adle valgets kvale, so ligge vel usikkerhetn rundt å velja fail - e kje alltid so lett å veta åm da aina e bedre enn da andra, før ain ha testa da ut likso. Men før all del; ain mao no prøva å vri da te nåke positivt. Ke so åm eg ikkje ha nødvendigvis brenne før nåke hailt spesifikt sånn utdanningsmessigt? Eg brenne jo før engelsk, sånn generellt, berre at eg ikkje hailt vait ke del ao engelsken so tetrekke interessen min mest. Åg e da so nåye åm vitnemaole mitt kjemme te å sjao ut so aitt brokete lappeteppe ao fagsamensetjinga? Eg leve i trui pao at da å gambla pao flaire hesta i samme slaingen e da so kanskje kan visa seg å lønna seg mest te slutt, i stan før å satsa alt pao aitt kort. Før dess braiare spekter eg ha i utdanningen min, dess lettare bør da jo vera å finna nåke å bruka dan te naor eg ain gong e ferdig. Åg i følgje studieveiledarn so eg snakka me i dag so ha eg visstnok lagt ain go utdanningsplan, so sjøl åm eg sjøl føle eg vingla voldsomt so kan da kje vera lika hailsvart so da eg ska ha da te. So me faor berre ta aitt steg i slaingen, åg kryssa adle bruedn ittekårt so dai dukka åpp. Åg kjemme eg åpp i ain situasjon dar eg verkele ikkje klara å bestemma meg, ja so faor eg kasta mynt og kron, so Hellbillies synge. Viss dai kjemme i Parken i sommar, so ska eg dit - da e da veffal litn tvil åm! Ser du; eg e kje soo elendig te å ta beslutninga vel?!
I enden tå regnbåga ska're finnast gull.Men bågjin han fløt seg so dæ'æ berre tull.Ikkji nytta're spikre'n fast, du kjem alder dit 'n æ.
Det virka plent som om ingen i verden skjøne det.
Åfto står eg i eit vegnaskjel og ser ei firefarga framtid bel om bel,
men frammi vegji, der gråna draumen burt.
Kan hende at å ta te venstre hadde vore lurt?
Kansi skulde eg kasta mynt og kron kor gong eg kom te ny stasjon?
Dæ'æ so vanskeleg å velja, so mykji lettar dilte bak.
Hadde regnbågjin stae still so va're ingen sak.
No comments:
Post a Comment