York slite før tiden litt med å bestemma seg før om da ska vera vinter elle vaor. Før nåki veke siao, so oppdaga eg plutsle detta synet naor eg gløtta ut kjøkenglaset:
Ikkje verdens beste bilde, men da e i allefall fotobevis pao at krokusadn e pao full fart fram i hagen vaor. Og krokusa skulle jo vera eit godt vaortegn skulle ein tru. Men i jaor bestemde Kong Vinter seg før å gjera eit tappert forsøk pao å innta York endao ein gong, før itte timasvis med heftigt regnver pao mårokvisten, so gikk regnet øve te slaps/snø, med dei absolutt største snøfnuggi du kan tainka deg. Pao godt sognamaol so ville me rett og slett karakterisert nedbørn so skikklige snøkjeringa! Da passa jo sjølsagt ikkje so bra at eg, akkurat i da snøingen begynte, va pao veg ut døri før å reisa ein tur te sentrum, og maotte stao 10 minutt før å venta pao bussen. I løpet ao dei 10 minutti va eg kliss-klass og relativt iskald, og følte meg med eitt veldig tebake i Bergen..og konstaterte at sjøl om eg sakna Bergen, so sakna eg definitivt ikkje dan delen ao Bergen.
Universitetslivet e før tiden hektisk. Veeldig hektisk. Føle ikkje heilt at eg heinge med i svingadn, men eg gjere so godt eg kan. Men da e ein aovergang å skulla komma jøno to fag pao ti veke, dar me e vande med å bruka nesten da dobbelta. Da saie seg sjøl at tempoet mao bli litt høgare dao. Men enn so lainge helde eg meg i allefall sånn nåkelunde flytande oppi statistikkprogram og taleanalyseringsprogram og pensumstoff. Litt verre e da vel jedna at universitetet fortsatt ha problem med å sikkerhetsklarera oss (dvs. meg og med-lingvistikkstudent Persijn) slek at me kan fao utlevert nøkkelkort so me sleppe inn i Berrick Saul. Siao eg va her sist, ha nemle universitetet bygd eit splitter nytt bygg so kun e før master/phd-studenta, dar da bl.a. e ein del seminarrom og ikkje minst lesesalsplassa. Problemet e berre at ein mao ha nøkkelkort før å komma inn dar - som jo egentle e veldig positivt - og dai nøkkelkorti e da solangt ingen so ha klart å skaffa oss. Dei norske litteratur-masterstudentadn so e her ha adle faott tilgang uten problem, so tydlevis e da oss lingvista so framstaor so ein sikkerhetstrussel. Og før all del; eg hadde kje sleppt oss inn eg helle, taink pao alt da sprøa me kan finna pao..me kan jo finna pao å kasta oss øve folk og tvinga dei te å snakka inn pao ein bandopptakar, so me kan analysera dialekten dairast elle nåke i dan dur. So da e klart me utgjere ein so stor sikkerhetsrisiko at da mao ta to maona å gi oss nøkkelkort.
So dao ha eg dekka "work hard"-delen i aoverskrifti mi, dao gjenstaor "play hard"-delen. Som kjent; all work and no fun makes Jack a dull boy, so sjøl om da e hektisk pao skulen, so e da likavel viktigt å ta seg tid te å vera litt sosial. Dan sosiale agendaen ha dan siste tiden involvert alt frao pubquiz te ost- og vinkveld, og dan siste hendingen va jaorkveldens 90-talsfest. Elle, da va vel ikkje so masse ein 90-talsfest so ein kveld pao byn dar me gikk pao ein nattklubb so berre spelte 90-talsmusikk. Da faktum at me e komne dithen at me e bjønt å mimra tebake te 90-talet i stan før te 80-talet faor meg te å føla meg bittelitt gammal..men kjekt va da no uansett å høyra atte "gamle" hits. I kveld venta (heldigvis) ein role kveld, med pizza og film..graitt å roa ned litt inniblant og. Både før mykje "work hard" og før mykje "play hard" kan gjera ein litt sleten. Og meir action venta vel uansett i dei kommande vekedn, både før "work"-delen og før "play"-delen, so ein role kveld e ikkje å førakta. So long!
No comments:
Post a Comment