Janne: So much to do, so little time

Storbritannia ha alltid fascinert meg. Akkurat ke so fascinera meg mest veit eg ikkje, eg trur da e meir elle mindre heile pakken: kulturen, språket, høfligheten, historien, naturen..alt egentle. Denna fascinasjonen va i stor grad grunnen te mitt førsta opphold i England i 2007, og da semesteret eg hadde her dao bidrog vel ikkje te å dempa fascinasjonen min. Men høg grad ao fascinasjon skapa som oftast høge forventninga te ting, og da e jo kje alltid lika sunt. Før eg reiste te York i aor saog eg føre meg eit semester so kanskje ikkje kom te å bli lika kjekt so forrige gong eg va her. Eg saog føre meg at forventningadn frao forrige studieopphald va vårtne altfør høge, og at eit nytt opphald i York pao ingen maote kunne klara å maola seg opp mot da forriga. Da at eit nytt opphald her og ville fao meg te å gao glipp ao ein heil masse skøy, både heima og i Bergen, va og nåke so gjorde te at ein del ao meg egentle ikkje va meir enn moderat gira pao å reisa, naor eg gikk ombord i flyet tidle ein måro i januar. Men so langt ha oppholdet bevist at førda om ting ikkje bli heilt so førventa, so betyr ikkje da at ting ikkje bli bra. Ja,te og med meir enn bra. I skrivande stund so tykkje eg da e ein ganske urovekkande tanke at eg ska heim allerede om to maona (og eg mao berre fao presisera at da e ikkje førdi eg ikkje sakna venne og familie heima!!), og eg hadde helst sitt at eg hadde litt meir tid her, før tiden gaor so fort og da e so masse å bruka tiden pao at eg rekke nesten ikkje øve alt. Ein elle annan gong i løpet ao dei snart tre maonadn eg ha våre her ha eg faott tebake heimafølelsen naor da gjelde England, og eg ha endao ein gong bevist før meg sjøl at lukkao i livet ikkje berre trainge vera lesesalslivet pao HF, gaotura te Fløyen, brusteinsgatedn i Bergen, bålkos pao ei snødekt mark i skumringstimen, å bli rundsleikt i ansiktet ao verdens skjønnaste firbeinte venn elle å sjao tanteunga veksa te. Lukkao kan og vera å bli kalt "love" i butikken, å ha Glee-allsang i bilen pao veg te handletur i Leeds, å innbilla seg at te e løysingen pao alt og at da gjere alt bedre, å ha huset fullt ao ni kjekke kara ei heil helg, so verkele motbevise dan norske oppfatningen om at kjekke engelske guta e vanskle å finna, å oppleva nye plassa i England, å synga med i allsangen pao dan lokale puben, å kjøpa is frao dan lokale iskremmannen sjøl om kalendaren syne mars og veret e litt smao-graott, å kapp-springa te toppen ao da so visstnok ska vera ein gammal dinosaurhule og å ha mars-soli i ansiktet og vinden i haoret meao du køyre motorbaot pao ein ao innsjøadn i Lake District...naor ein i tillegg te sleke sysle ska fao tid te å analysera uttalen ao /t/ i Leeds-dialekten og å finna ut om folk i England oppfatta deg anlais viss du seie "meg og Ola" enn "Ola og meg" elle "Ola og eg", ja so seie da seg sjøl at tiden kan bli knapp. Men eg nyte da!