Da å komma heim ha vore - i allefall indirekte - eit tema i oppte fleire blogginnlegg i da sista. Først ville eg ikkje heim frao York. Naor eg først va kommen heim te Sogn, so hadde eg egentle ikkje mykje lyst å flytta pao meg darfrao atte helle. Og te Bergen, byen eg ha vore ambassadør før heilt siao eg flytta hit i 2007, nei dit hadde eg no i allefall ikkje lyst. Ikkje va eg motivert for byen, ikkje va eg motivert for studentlivet, ikkje va eg motivert for masteren. Eg sutra min del naor flyttelasset skulle pakkast for å snu nasen mot Bergen atte (berre spør ho mor, so maotte høyra pao da..), og naor eg endele kom meg pao plass i Henrik Wergelands gate atte so kjendest da berre løge. Bergen va pao mange maota seg sjøl lik, men samtidigt so føltest da løge å vera tebake itte nesten aotta maona vekke. "Jaja", teinkte eg, "jammen bra eg berre ska innom å snu." Ferden gikk nemle vidare te York itte berre nåken daga mødlo dei sju fjell, og da va eg meir enn klar for.
Men naor eg, itte ein lang dag pao farten, strøvla meg inn døri i Henrik Wergelands gate seint i jaorkveld, so føltest da ufattele godt. Å legga seg i si eigi seing føltest berre heilt herle; å pakka ut tingi mine og veta at eg i allefall ikkje skulle pao flyttefot atte pao minst eitt aor kjendest godt. Sjøl om eg følte at eg kræsjlanda veldig i kvardagen i dag, so kjende eg og at studielysti kribla litt i blodet igjen og eg va merkele nok klar før å innta plassen min pao UiB atte. Eg traff Trude pao biblioteket, Mari pao lesesalen, Halvor i gangen og Persijn, Ingrid Elisabeth og Dania pao første Work in Progress-seminar, og naor te og med leseplassen min stod dar å venta pao meg, so va ting plutsle ikkje so skumle leinger. Eg skjønna fortsatt ikkje keleis eg ska klara å bli ferdig med alt ao arbeid eg ha framfør meg (og da hjelpe vel streingt tatt ikkje at eg starta aorets semester med nesten tre tima pause og berre to tima so kan klassifiserast so jobb..), men da gaor nok pao eit vis. Eg kjenne i allefall pao meg at eg e kommen heim - og da kjennest godt. Da e da viktigaste nett no..so faor me ta resten so da kjemme.
1 comment:
Pause er minst like viktig som jobb i masterarbeidet! Leseplassen din har sakna deg, og er nok glad du er attende. I morgon får me drikka te og innvia den enno meir :)
Post a Comment