Første steg pao vegen...

...mot å fullføra masterprogrammet i engelsk e no teken: eg ha hatt min første offisielle dag pao lesesalen. Graitt; so ha eg so vidt våre innom nåki snua dai siste dagadn, og prøvesete leseplassen, men i dag va da første dag eg leste meg inn med aige nøkkelkort. Pao sikt trur eg detta kan bli veldig bra, og at eg faktisk kan fao gjort nåke vetigt dar. Men akkurat per no, so merka eg at eg ikkje hailt ha klart å innstilt meg pao at eg a) faktisk e masterstudent, b) om aitt aor frao no ska te å skriva masteroppgåvao, og c) ikkje lainger høyre te nordisk institutt, men faktisk e tebake i engelsk-leiren før fullt. Da e litt skremmande. Heldigvis e eg ikkje dan ainaste so tykkje ting e litt skummelt, og da e no tross alt ai trøst da dao. Da e bra me veffal e to. Felles skjebne e felles trøst. Og so gaor da seg vel te sånn litt ittekårt.