Leinge leve nynorsken!

Nynorsken ha våre i vinden i B.T. dan sista vekao. Først kom oppslaget om at da før første gong e oppretta ein nynorsk-klasse pao Minde skule, og i dag kom da ein kronikk om at bokmaolet e prakka pao oss førdi Oslo ha dan statusen byen ha i dagens Norge. Makti e sentralisert i Oslo, og dan so ha makti ha og mest innflytelse øve spraoket. So nynorskbrukar (og ein nynorskbrukar so slettes ikkje e so vanskle å engasjera i maolspråksdebatten helle..) so e da me ain smule fascinasjon eg lese ein del ao lesar-kommentaradn so e vårte lagt atte både pao bakgrunn ao oppslaget om nynorsk-klassen og kronikken. Eg registrera at da heldigvis endao finst folk so staor pao nynorsken si sia, men ufattele mange ao dai lesarkommentaradn so bli lagt atte e ao typen "Dø, nynorsk, dø!" (dai bruka vel og merka ikkje akkurat dan formuleringen dao, men you'll catch my drift..). I følge nynorskhataradn so e nynorsken nemle eit "kråkespråk" so burde vårte fjerna, førdi da e eit unødvendigt språk so ikkje trengst, so belasta samfunnet og so øydelegge folk sine sjansa både te å læra norsk skikkle, før ikkje å snakka om framandspraok so engelsk, tysk og fransk.

Samtidigt so eg kjenne adrenalinet bobla i meg, so faor eg ein ufattele trang te å le naor eg lese sånne tulle-argument. Ok, so e eg ikkje pao nåken so helst maote nøytral i denna saken, og adle mine maininga vil jo sjølsagt bli farga ao at eg e nynorskforkjempar pao min hals, men likavel: her snakka me tulle-argument. Før da førsta so virka da so mange nordmenn e ao dan førmaining at nynorsk ikkje e skikkle norsk. Vel, beklaga å maotta meddela da te dikka folkens, men e da eit språk so E skikkle norsk, so e da nynorsk. Bokmaol e tross alt ein samenmekka variant ao dansk og da gamla "danna talemaolet" frao byadn. Nynorsken ha derimot røtedn sine godt tufta i da so opprinnele va da norrøna maolet - ergo, nynorsken e åntle norsk! Og både nynorsken og bokmaolet e vesentle dela ao norsk kulturarv, og førtele ganske mykje om historien te detta landet me leve i, og berre ao dan grunn e da jo viktigt å holda pao begge variantadn! Og so ha me da galanta argumente om at da å læra nynorsk øydelegge muligheten te å (a) læra norsk skikkle, og (b) læra fremmedspraok åntle. Beklaga, men å lesa sånne utsagn gir meg nesten makk. Ja,eg ska vera sopass ærle å innrømma at da sikkert ikkje alltid e lika lett å vera bokmaolsbrukar åg skulla læra seg nynorsk. Sjøl eg so e opphavele nynorskbrukar kan av og te ha problem med å skriva hailt skikkle og korrekt nynorsk (nåke so førrestn skuldast bokmaolet so sige inn øve alt..), og nynorsken ha kanskje ein del innfløkte regla pao ein del område. Para ain da i hop med at holdningen te nynorsk blant mange norsklærara e heller negativ, og litt ao typen "me ska læra nynorsk førdi me mao, ikkje førdi da e nåke nevenyttigt", so e da jo sjølsagt te å førstao at folk faor ain litt negativ innstilling te nynorsk. Men viss ain paostaor at da å maotta læra to maolforme gjere te at kvaliteten pao norsk-kunnskapadn generellt bli dårligare enn om ein berre hadde lært ei maolform - ja,dao kan ein kanskje lura pao kelais dai kvalitetadn va i utgangspunktet. Og naor da gjelde evnen te å læra fremmendspråk, so e da vel langt pao veg ingen so bør ha so godt utgangspunkt før da so oss nordmenn. Da e kje te å komma utenom at dess meir trening ein ha i å mestra nasjonale maolforme, dess bedre disponert e ein te å lera fremmedspråk. Da å kunna både nynorsk og bokmaol gjer oss og dan fordelen at me ha lettare før å førstao både dansk og svensk. So dessverre so mao eg øydelegga dan illusjonen og, før nynorsken øydelegge ikkje evnen te å læra fremmedspråk. Kanskje helle tvert i mot!

Eg e vel sopass realistisk at eg innser at nynorsken gaor vanskelige tide i møte. Pao lang sikt so kan da te og med henda at dan mao gi tapt - dessverre. Eg merka da jo allerede no at te og med mange ao mine kjensfolk, so e "born and bred" nynorskbrukara, bjøna å svitsja øve te bokmaol førdi da e "enklare". Samfunnet e so jønosyra ao bokmaol, både i media og i adle andre instansa, at da e jo førsovidt ganske naturle. Men da e kje ain utvikling eg lika! Eg ha veffal ikkje tainkt å gi slepp pao nynorsken. Og eg vait veffal da at viss eg ain gong ska ut i læraryrket, og ska undervisa i norsk, so ska eg gjera mitt besta før å fao elevadn mine te å innsjao at nynorsken e viktig og slettes ikkje e dan roti te alt ondt so mange paostaor dan e. Og før å sitera Ragnar Hovland og Linda Eide, frao ein nynorskdebatt eg va pao i Studentsamfunnet i fjor: Ingen snakka om bokmålet. Ingen bryr seg egentle om bokmålet. Da e ingen so staor pao barrikadadn før å ta vare pao bokmaolet; da adle diskutera e jo kelais ein ska bli kvitt elle ska klara å holda pao nynorsken - ergo so e da nynorsken da bli blest om. So egentle so e da vel bokmaolet da e mest synd i!