Og som om ikkje da e nok, so auka og vanskegraden pao pensum dess lainger uti semesteret ein kjemme. Da e jo pao sett og vis slek da ska vera; dess meir kunnskap du faor innafør eit fagområde, dess større utfordringa mao du læra deg å takla. Vil ein ikkje bli bedre, so slutta ein snart å vera god og alt sånt. Men problemet mitt e at dess meir gammalengelsk eg lære, dess mindre faor eg te. Alt da eg ein gong trudde eg kunne om syntaksanalyse, morfologi og fonologi smuldra so og sei opp framfør augedn mine naor eg prøve å bruka da i relasjon te gammalengelsk. Aller mest ha eg løst å dra dynao godt øve håve og berre gi blaffen i heile gammalengelsken, men med ein maone igjen te eksamen, so vait eg ikkje hailt om da e ein strategi so bli anbefalt.
Forresten, takka vere Mari, so ha eg no skjønt kest dei fleste forelesara henta ideadn sine frao:
Som ho paopeikte - og eg e skjønt enig - so trur eg nok mange ha lese denna stripao og bestemt seg før å etterleva dan i undervisningen sin.

No comments:
Post a Comment