Dessa helgadn gaor so altfør, altfør fort. Ikkje at vekedn nødvendigvis gaor nåke sainare, men helgadn ha ein lei tendens te å vera øve før du rekke å sai ordet "helg" ein gong. Ikkje bra. Elle; førsovidt kan ein vel argumentera før at da faktisk e ganske bra, før da at tiden gaor fort pleie vel vera eit tegn pao at ein ha da kjekt. Og kjekt ha eg veffal hatt da denna helgi.
Første halvdeln ao helgi blei brukt i lag med storesøster Oddny og tanteungadn mine, Martine og Oda, so va pao tur te Bergen. Meao søstao va pao møte, fekk eg benytta sjansen te å ha litt "tante-kvalitetstid" med Førde-tuppedn, og dan blai brukt te tacolaging, X-factor-sjaoing og snop-eting pao fredag, og rusling i sentrum pao laurdag. Da stora høgdepunktet før oss adle fira kom laurdag ittemiddag, før dao va da tid før håndballandskamp i Haukelandshallen, med Norge pao dan aine halvdelen og Brasil pao dan andre. Siao søstao site i regionstyret i Norges Håndballforbund, fekk me VIP-billetta haile gjengen - og eg mao sei at da å vera VIP'ar pao sleke arrangement e nåke eg glatt kan bli vande te..:) Før kampen fekk me matservering i eit eige rom ved siao ao sjølve hallen, og so fekk me sitjeplassa pao VIP-feltet midt pao langsiao. Funka fint før meg, før å sei da sånn! Litt synd at Norge gjorde ein heller slett innsats pao banao, og faktisk tapte te slutt, men stemningen va bra og Martine og Oda fekk handla seg landslagsdrakte, so adle va enige om at da hadde våre ein bra opplevelse!
I jaor va da tid før helgi sitt tredja høgdepunkt (adle goe ting e jo, som kjent, tre!), nemle storkampen Brann-Vålerenga. Og eg mao berre fao sagt da; eg eeelska å vera pao kamp pao Stadion. Ikkje at eg ha faott våre dar so veldig mange gonge, men ha no våre dar nok gonge te at da definitivt ha gitt meirsmak. Sjølsagt so e jo da so skjer pao banao da viktigaste trekkplasteret, men da å vera pao kamp pao Stadion e berre nåke heilt spesielt. Stemningen både før kampen, ved kampstart naor 16 000 synge "Nystemten", og unde kampen, e rett og slett nåke før seg sjøl. Akkurat i jaor hadde da gjort seg med eit litt ant resultat enn eit litt ufortjent 2-1-tap, men sånn e da no ein gong. Da e om å gjera å putta badl i maol flest gonge, og VIF klarde da ein gong meir enn Brann, so dao maotte da nødvendigvis gao dan vegen hønao sparka. Men moro va da no lell!
Og dermed va da plutsle vårte maondag igjen, og livet pao lesesalen venta. Nåke so ikkje passa meg heilt perfekt, siao arbeidsmoralen min plutsle ha bestemt seg før å sei takk og farvel. Personle skulda eg pao fagi - da e dai so e roti te alt ondt. Men no ha eg rekna meg fram te at da kun e seks veke so ha eg juleferie. Da kan jo sjølsagt vera både positivt og negativt da og - med tanke pao at kort gjenverande tid te eksamen innebere kort gjenverande tid te å bli klar og læra tilstrekkele mengde med pensum te å ikkje dumma meg totalt ut. Men da e kun fem veke so e da hasta la vista te gammalengelsken og akkurat DA kan ikkje vera nåke ant enn positivt. Eg aoverleve fem veke te. Tiden gaor jo so fort - naor eg berre ha gjort meg ferdig med denna vekao og ei veka te so e eg kommen halvvegs. Da faor vera gulroti naor trangen te å hiva alt so ha me gammalengelsk å gjera langt pokker i vold!
No comments:
Post a Comment