Litt avkobling i kvardagen e viktigt for adle - kanskje spesielt for oss flittige (?) masterstudenta so leve store dela ao vekao vaor pao lesesalen. Sjølsagt kan ein sikkert diskutera ke mykje avkobling da faktisk e å høyra pao triste sanga både opp og i mente, og om da egentle e bra for sinnstemningen te ein gjeng studenta so ska prøva å motivera seg sjøl te å gjera ein innsats pao masteroppgåvedn sine, men da e uansett triste sanga da ha dreia seg om dan siste vekao. "The Saddest Contest Ever" ha nemle gaott ut pao nettopp da å plukka ut triste sanga og setja samen ei topp 5-lista ut ao da. Naor adle bidragi e pao plass, ska me dao stemma fram både dan tristaste listao, dan tristaste sangen og - sist men ikkje minst - dan tristaste personen pao lesesalen. Triste sanga finst i fleng, og da viste seg at da ikkje skulle vera berre lett å plukka ut dei desidert tristaste..eg e jo som kjent ein del ao vinglegenerasjonen, so eg ombestemte meg både titt og ofta, men te slutt maotte eg berra kasta inn bidraget mitt meao eg fortsatt va nåkelunde enig med meg sjøl. I måro pao denna tiden ha eg sikkert ombestemt meg igjen, men bidraget mitt i "The Saddest Contest Ever" enda te slutt opp so detta:
1. Eg ser (Bjørn Eidsvåg)
2. All I need (Mat Kearney)
3. Våken drøm (Vamp)
4. Anything about June (Unni Wilhelmsen)
5. Almost Lover (A Fine Frenzy)
E eg dan tristaste personen pao lesesalen? Vel, da finne me ut pao fredag.
No comments:
Post a Comment