Tvekamp

Du ha sikkert sitt da i mang ein film: viss hovedpersonen kjemme opp i ein vanskle situasjon og mao ta eit val - ofta dar da eina alternativet e ao dan snidle sorten meao da andra e ao dan litt slemme - so poppa da opp to smaoe figura pao skuldradn hass, so argumentera sterkt før kår sitt alternativ. Vel, heilt siao eg va ferdig med aorsstudiet i nordisk vaoren 2009 ha eg hatt to sleke figura sitjande pao skuldradn eg og. Dan eine ligna merkverdigt pao Shakespeare meao dan andre ha meir fellestrekk med Ivar Aasen, og dao kan du vel teinka deg te ke dei to site å argumentera om. Internasjonalt vs heimle fokus. Verdens lingua franca vs da næra og kjæra. Engelsk vs nordisk. Shakespeare-figuren e dan so so langt ha gaott sigrande ut ao diskusjonen, mest førdi eg ha valgt å høyra pao han. Og førdi at viss eg lot han vinna, so fekk eg lov å ta eit nytt semester i York, nåke eg ikkje hadde faott sjansen te viss Ivar Aasen hadde snakka meg øve pao sitt lag. Men nett so dan verkelige Ivar Aasen va trottige i språkarbeidet sitt dar han gikk rundt å samla dialektforme frao store dela ao Norge før å skapa da nya landsmaolet, so ha ikkje Ivar Aasen-figuren pao skuldri mi holdt kjeft eit einaste sekund helle. Og ke skjer naor ein pusta pao glødn pao eit bål leinge nok? Jaudao, flammen vakna te liv atte. Nett no e me vel komne dithen at Ivar Aasen ha faott so god fyr pao bålet sitt at han e i ferd med å røyka Shakespeare vekk og soleis innta sigersposisjonen, før i dag gikk da, te min store skrekk, opp for meg at viss eg hadde kunna, so hadde eg sagt takk og farvel te masteren min i engelsk og hoppa galant øve i da norska selskap (*pling* te meg sjøl før ordspel, og te dei ao dikka so kje heilt tok min turre nordisk-"vits", beklaga!) og starta ein master i nordisk i stan. Flott, hæh?!

Misførstao meg rett: eg lika fortsatt engelsk! Eg tykkje da e eit flott og fascinerande språk, eg føretrekke fortsatt å lesa bøke pao engelsk, eg tykkje amerikansk og britisk historie og politikk e mykje kjekkare enn norsk, England e fortsatt å rekna so min 2. heim, eg bli fortsatt svak i knedn naor eg høyre guta med ein eller annan form for britisk aksent og so vidare. Men i studiesamenheng? Not so much. Da eg tykkje e kjekkast med å studera engelsk nett no, e dei fabelaktige medstudentadn mine..naor eg lese teoristoff te bruk i oppgåvao mi so laga eg meg heile tiden 'mental notes' om ting so kan vera relevant før bruk i nordisk-oppgåvao..forrige veka, naor ho so undervise i da faget dar eg e seminarleiar kommenterte at ho synst fenomenet eg ha teinkt å jobba med i nordisken va intressant, so fekk eg aldeles panikk for at ho kom te å rappa ideen min slek at eg ikkje fekk jobba med da sjøl og naor eg site å jobba med ex.fac-faget so faor eg løst å hiva lærebøkedn deirast ut glaset og skriva nye sjøl, førdi eg synst dei e so dårlige..og naor eg so teke meg sjøl i å høyra meir pao Ivar Aasen-figuren og soleis sleppa te adle nordisk-tankadn, so bli eg sur pao meg sjøl før at eg ikkje berre kan slutta å vera so lite motivert og helle gni meg i hendedn før at eg ha valgt ei masteroppgåva so gir meg anledning te å sitja heima i pysjn og sjao film i stan før å gao pao lesesalen. Æsj. Ond sirkel. Eg skulle ønska eg alder hadde teke datta aoret med nordisk. Aargh!