Facebook-melding frao entusiastisk fotballkapteinvenninna: Janne, nå må du huske å pakke fotballsko og hansker sånn at du er klar for trening når du er tilbake! :D
Kommentar frao litt mindre entusiastisk pappa: I jaor va da hest, i dag e da fotball. Du kan dao ikkje driva med begge dele. Du ska jo faktisk levera masteroppgåvao di te vaoren!
Kommentar frao endao litt mindre entusiastisk mamma: No mao kje du raisa sta å øydelegga deg no dao! Eg ska kje ha nåke ao at du klaga i telefonen om nåki veke at kneet ditt ha teke kvelden elle du ha faott atte beinhinnebetennelse!
Eg ha lært at ein ska høyra itte naor gamle hunda gøyr. Men so va da danna fotballinteressen dao. For om hesta va min første store lidenskap, so kom ikkje fotballen so leinge ittepao. Slek e da vel naor ein vekse opp med fira eldre søsken so leve og ånda før ballsport, og so gjere alt for at minstasøstao ska bli opplært te da samma. Men med fira eldre søsken so ha hatt sin tørn pao fotballbanao, so ha dei og - samla sett - vore jøno dei fleste skada ein kan komma utfør i danna sporten, so mammao sin bekymring e vel berettiga. Og eg ska jo faktisk levera masteroppgåvao mi te vaoren, so både ridekurs og 3.divisjonsfotball kan vel bli hektisk nok. Elle? Men om da kribla i magen ved tanken pao hestaryggen, so kribla da i føttn ved tanken pao å kunna spela fotball igjen..so eg ha no veffal pakka fotballskodn. So faor me kryssa tidsklemmebrui viss dan kjemme. Viss eg i da haila teke tåre å møta opp pao trening, so løyse da seg vel ao seg sjøl naor damelaget te Djerv innser ke ufattle dårle eg egentle e te å stao i maol!
No comments:
Post a Comment