Du må bare skrive. Så begynner du å gråte, men du skriver videre mens du gråter. Alltid skrive. Det er ikke lett å skape tekst, god tekst.
Detta oppmuntrande rådet (?) kom ein ao mine tidligare nordisk-professora med te oss studentadn dar me sat med panikken godt klistra utapao oss og teinkte med skrekk og gru pao at innleveringen ao semesteroppgåvao vaor va berre nåken stakkars veke undao og at ingen ao oss laog veldig i ruta. Eg hugsa eg dar og dao teinkte "Jaja, litt vel dramatisk her no kanskje?", men no trekke eg dan tanken tebake. Laangt tebake. Greitt; eg ha kje komme te da punktet dar eg e begynt å sippa øve PC'n min endao (sjøl om da e fristande å gjera da naor ein site å halv-hutra pao lesesalen ein laurdag), men du ska kje sjao vekk frao at eg snart kan nao da punktet. For da e kje lett å skapa tekst. Da e kje berre da at da e vanskle å skapa god tekst - pao detta tidspunktet e da vanskle å skapa nåken so helst slags tekst i da heila teke. Da følest lika enkelt so da å vri vatn utao ein fordømt graostein. Og som ein ao mine medstudenta so pent informerte om i jaor; da e kun 16 veke te innlevering. Hjelp.
1 comment:
Å, tig stilt med deg. Du er i det minste på lesesalen - eg er begravd under eit tårn med lommedukar og klarar ikkje anna enn å drøyma om våren, eller noko slikt. Kanskje eg helst drøymer om hausten (førre haust, altså), slik at me har meir enn 16 veker til levering
Post a Comment